Norge er det vi kaller et homogent
samfunn. Det vil si at innbyggerne regnes for å være ganske like og en stor
andel ivaretar den typisk "norske kulturen". Likevel finner vi et
flerkulturelt mangfold av flere hundre kulturer som lever side om side, og som
kommuniserer via blant annet jobb, skole eller et møte på butikken. Den 1.
januar 2017 var det 883 751 mennesker som har innvandret eller som er
norskfødte med innvandrerforeldre i Norge (SSB, 2017). Hvordan kan alle disse
menneskene likevel kommunisere sammen? Og hva er egentlig kommunikasjon?
Det finnes flere former for
kommunikasjon. For eksempel via SMS, e-post eller veier som kobler steder
sammen slik at menneskene som bor der lettere kan kommunisere med hverandre. I
følge store norske leksikon kan menneskelig kommunikasjon defineres som det å dele tanker med andre individer, på en
overlagt og uforbeholden måte. Det vil si at personen har en tanke som han/hun
ønsker å formidle. Ved å bruke ord og handlinger vil personen videre formidle
det han/hun ønsker å si. Dette kan være ved hjelp av kroppsspråk, lyd, musikk,
tegn, klær, osv.
Nøkkelordene vi bruker når vi
snakker om kommunikasjon er avsender, mottaker, tegn, melding, innkoding,
avkoding, tilbakemelding, støy osv. Disse ordene forteller oss om hvordan
meldingen kommer seg fra avsenderen som sender meldingen, til den møter
mottakeren. Støy er for eksempel forstyrrende elementer som kan påvirke
prosessen.
Alle mennesker har et kulturfilter som en del
av personligheten sin. Et kulturfilter er preget av en persons personlige erfaringer
og oppvekt, familie, venner, kollegaer og andre mennesker de mæter i hverdagen.
Et kulturfilter er det som kalles for dynamisk.
Det vil si at det er ikke uforanderlig og påvirkes hver dag av blant annet
internett, musikk, skole, reklame osv. Vi mennesker kan tilpasse vårt
kulturfilter ved å ta del i andres kultur. Den dynamiske kulturforståelsen går
ut på at man ikke kan forutsi hvordan man reagerer.
Innenfor tema kommunikasjon er
kulturfilter og kulturfiltermodellen svært aktuelle emner. Når en melding skal
sendes bruker man kulturfiltermodellen for å forklare hvordan kulturfilteret
kommer i bruk. Kulturfiltermodellen går ut på at meningen først bare er kjent
for avsenderen i hans/hennes tanker, før den sendes videre til personens
kulturfilter og ut til mottakeren via lyd, klær, kroppsspråk osv. Deretter er
det mottakeren som fortolker meldingen gjennom sitt kulturfilter ved å bruke
sansene. Meldingen tolkes utfra hans/hennes kulturelle bakgrunn, og personen
finner sin mening med det som har blitt sagt. Når mottakeren har funnet sin
mening er det ikke sikkert mottaker og avsender har samme mening med meldingen
fordi de har forskjellig kulturfilter.
Som sagt kommuniserer mennesker på
flere ulike måter, som for eksempel via musikk, kroppsspråk og klær. Som vi ser
gjennom kulturfiltermodeller er det likevel ikke sikkert de har samme mening av
meldingen som blir sagt på grunn av de kulturelle forskjellene. Ved at
mennesker tilpasser sitt kulturfilter, og lærer om andre kulturer vil det bli
lettere å kommunisere med hverandre.
Kilder:
- · Dahl, Ø & Befring, E. (2017). Kulturfiltermodellen. Hentet fra https://ndla.no/nb/node/21941?fag=6116
- · (2017). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef
- · Allott, N. (2015). Kommunikasjon. Hentet fra https://snl.no/kommunikasjon
